Farge: blå

Tidligere i juni la jeg ut en fotoserie med bilder til fargen rosa. Nå tenkte jeg det var på tide med en ny farge: blå!

Isflak
Et gammelt postkort
Fotografert fra et bilvindu i fart, for seks år siden
Isflak fra en fjern fortid
Utover et hav i Hellas
Blå himmel over Jomfruland
Inn et vindu, en vinterdag
Stemorsblomster
Blå orkidéer
Rakke i Stavern

Jeg valgte for det meste natur og landskapsbilder til denne fargen, men nå er det jo også det jeg fotograferer mest. Naturen. Jeg har riktignok flere portretter i blåtoner, men jeg poster ikke noe særlig portretter på denne bloggen. Det bruker jeg heller den andre til.

Neste fotoserie vil være med gule bilder. Det kommer i løpet av juli engang 🙂

Svak og sterk

Jeg føler alt så sinnsykt sterkt. Det er vondt og vakkert på samme tid. Jeg vet ikke om jeg skal le eller gråte. Men noen ganger treffer det meg så sterkt.

Livet treffer meg, og jeg etterlates i ruiner. Knekt, gråtende og nærmest tilintetgjort. Det er i hvert fall slik det føles. Andre ganger treffer livet meg og løfter meg opp til høyder jeg ikke trodde at eksisterte. Eufori og bunnløs smerte – i en evig symfoni. Fram og tilbake. Opp og ned. Og selv om det gjør vondt at jeg føler alt så sterkt, at sanseinntrykk er forsterket, at jeg ikke er nevrotypisk – er det også det som gjør godt. Det å være annerledes. Det å se det som ikke alle andre ser. Å se verden med andre (og kanskje nye) øyne. Finne glede i detaljene. Finne trøst i systemer. Omfavne det gode ved å ikke passe inn.


Jeg er bare et menneske, et annerledes menneske som kanskje føler ting litt sterkere enn det du gjør. Hei, mitt navn er Vinterblomst – og jeg har Asperger. Jeg har hatt diagnosen i snart 9 år, og denne bloggen skal ikke handle om hverken det, andre diagnoser eller min fortid i psykiatrien. Men den skal til tider handle om følelsene mine, på godt og vondt. Styrker og svakheter. Gleder og sorger.

Velkommen skal du være, til en annerledes-blogg. Det har nå gått tre måneder siden jeg opprettet Vinterblomst, og derfor velger jeg å dele en litt annerledes bit av meg selv.

Spørsmål

Hvem er du? sier du
høylytt
Jeg er et menneske, hvisker jeg

Hvor kommer du fra?
Hvor reiser du til?

Alle disse spørsmål om
opprinnelse og reisemål
Hvorfor spør du? sier jeg

Du svarer ikke


Spørsmål skrevet ned av en nittenårig vinterblomst. Årene har gått og spørsmålene har blitt flere. Likevel har jeg klart å besvare de aller viktigste, overfor meg selv.

Hverdagsgleder i uke 24

Nok en uke har meldt sin ankomst og vi er over halvveis i måneden allerede. Forrige uke gikk raskere enn forventet, men som vanlig deler jeg tre gleder fra uken som har vært. Det viktigste er ikke hva som gjør deg glad, men at det for deg er noe som gir glede. Noen av mine hverdagsgleder er kanskje ikke til like stor glede for andre mennesker, mens det andre finner glede i – kanskje ikke er av interesse for meg, eller passer livet jeg lever. Og det er også helt greit!

1. God mat
Jeg har spist mye god mat denne uken. Blant annet en deilig smoothie, en salat med mye godsaker, tortilla med pulled oumph og en ferdig karrigryte fra Kiwi i den nye serien Digg Vegetar. To av rettene deres er veganske, så jeg ser fram til å prøve den andre også – bare jeg finner den i butikk.

2. Vakre toner
Jeg har lyttet til mye god musikk denne uken. Jeg har blant annet hørt på håper du har plass av Cezinando, mens jeg har tenkt på de menneskene som har plass i hjertet mitt – og de jeg har gitt slipp på.  I don’t wanna live forever av Sara Farell og Simon Samaeng har også strømmet ut i rommet. Jeg liker sangen, men er uenig i tittelen. For jeg VIL leve for alltid! I hvert fall så lenge det er fysisk mulig.

Jeg har også hørt på London av Dj Antoine mens jeg gikk turer i passe tempo, og når jeg gjorde treningsøvelser på kjøkkengulvet. Tro meg, jeg ser fryktelig merkelig ut – men det viktigste er at jeg er i bevegelse, kjenner pulsen stige og svetten renne.


3. Serier og filmer
Jeg har sett en god del filmer og serier denne uken. Blant annet en god del episoder av Pretty little liars, den første episoden i sesong 5 av Orphan black og filmen Lavender.

Hva var dine hverdagsgleder i uken som gikk?

7 ting man kan gjøre på en søndag

Dette er en rolig søndag, slik de fleste søndager er for meg. Da passer det fint med en liste over fine ting man kan gjøre.

– Kontakte en venn man ikke har snakket med på lenge.

– Bake rundstykker og servere med rørte jordbær eller kanskje ved siden av suppe?

– Føle gresset mellom tærne, i hagen, i skogen eller bare hvor som helst.

– Lese en god bok du har tenkt på en stund. 

– Drikke te og tenke over livet. Eller kanskje iste passer bedre i varmen?

– Se en komedie og le så det nesten gjør vondt i magemusklene.

– Bade i sjøen, det burde begynne å bli varmt nok til det nå. Og om det skulle være litt kaldt: tenk på at det er bra for blodomløpet og sunt for helsa.

Hva liker du å gjøre på en søndag?

Det handler om hjertet ditt

#1
Armene i kors

beskytter hjertet ditt

#2
Følg meg hjem
hold meg hardt

#3
Forstå kjærligheten
så forstår du
livet


Kjærlighet kan være vondt og kjærlighet kan være vakkert. Og nettopp det er temaet til denne ukens seksordsnoveller sammen med aspergerinformator.com. Jeg vet ikke om jeg virkelig har elsket noen, eller om jeg noensinne kan bli i stand til det. Å gi så mye av meg selv til en annen.

Men kjærlighet er et vidt spekter av følelser, og jeg har uten tvil opplevd noen former for kjærlighet. Fra mine foreldre og andre omsorgspersoner i oppveksten. Den ubetingede kjærligheten som kun en hund kan gi. Og kjærlighet til venner. Å være glad i. Jeg elsker livet, har lært å gi kjærlighet til meg selv og vet å verdsette mennesker rundt meg som jeg er glad i.

Det er likevel andre former for kjærlighet enn den du kan føle til bare den eneste ene. Jeg har vært betatt og forelsket, men aldri elsket. Det er en vesentlig forskjell.

En dag av gangen

Lærer fremdeles å leve
– en dag av gangen

Vet ikke om jeg vil
snuble – falle

Prøver å holde hodet klart
skyve bort tankene


16. juni 2015


Jeg smiler når jeg tenker på hvor langt jeg har kommet, bare på disse to årene. Jeg er stolt over hvor mye jeg har vokst som menneske, og hvilke massive endringer som har funnet sted. Jeg har kjempet hardt og vunnet stort. Lært meg å leve, etter jeg tok et skritt av gangen – i riktig retning. Jeg fortsatte å gå videre, og fant min egen vei å gå på i livet.

Om du ikke ser noen utvei eller ikke finner den rette veien – husk at du alltid kan tråkke opp din egen sti. Det finnes ingen fasit på hvordan ditt liv skal se ut. Og derfor bør du heller ikke la noen få bestemme hva du skal føle, hva du skal tenke eller hvilken retning livet ditt skal ta.

Du er sjefen i ditt liv!

Farge: rosa

Jeg har fulgt bloggen til June en stund, og ble veldig inspirert av hennes ulike fotoserier knyttet til farger. Den siste hun la ut var til fargen grønn. Så jeg tenkte, hvorfor ikke gjøre det samme?

Jeg starter med rosa, en farge jeg i utgangspunktet liker dårlig på alt annet enn blomster og planter. Men naturen har mye vakkert å by på i disse fargetonene. Og hver eneste farge finnes det masse vakkert av.

Vakre blomster på Rhodos
Fra en septemberdag i Stavern
En «løk» på gartneriet
Gammelrosa hus i Hellas
Et av mine første makrobilder fra 2013
En kunstig blomst i et butikkvindu
En blomst i nabolaget
Plantasjen i Skien
Jeg avslutter det hele med et portrett, med innslag av rosa.

Hvilken farge vil du se neste gang?

Ruiner

Alt du ønsket
var å bli sett
at jeg skulle se deg
gi deg trøst
og helst et «stakkars deg»

Alt jeg ønsket
var at du skulle se
at jeg ikke kunne gi deg
tryggheten du hadde mistet
i barndommen

En venn kan aldri
erstatte en mor som ikke var der
eller viske bort en fars vold
en familie i ruiner

Alt jeg kunne gjøre
var å være
en venn

Hverdagsgleder i uke 23

1. Å feire mamma
Uken startet med en liten bursdagfeiring, da min mor fylte år. Vi dro på restaurant og koste oss med god mat, og jeg delte også et dikt dedikert til mamma, på den andre bloggen min. Det er sjeldent jeg spiser ute, da utvalget er begrenset i småbyer som veganer. Men denne mandagen hadde jeg en deilig vegansk burger og en himmelsk sorbet-is.

2. Vakker natur
Jeg nyter å observere den vakre naturen omkring meg. Og noen uker er det også noe ekstra, selv når jeg vandrer på de samme stier, i det samme nabolaget. Jeg blir grepet av det vakre lyset som skinner gjennom det ruvende, majestetiske treet på kirkegården. Fuglene som synger i kor en tidlig morgen. Blomster langs bakken, på gresset eller voksende ut fra et fjell. En skitten grøftekant. Hestehov gjennom asfalt. Alle de som vokser seg sterke, selv med dårlig oppvekstforhold. Det gjenspeiles både i naturen og i menneskene vi møter på vår vei.

Noen har måtte gjennomgå stormer de fleste bare kunne ane en svak vind av. Og kanskje er det ikke alltid meningen at vi skal kunne forstå, helt i dybden. Men noen ganger treffer det meg så sterk, når jeg tenker over det mennesker har kommet seg gjennom – og hva jeg selv har klart å kjempe mot. Det er vakkert rett og slett.


3. Nettvenner og andre venner
Selv om jeg er mye alene og trives godt med det, kan det også være fint å ha noe kontakt med andre mennesker i ny og ne. Jeg trenger mye alenetid, men liker også når jeg opplever givende møter med andre mennesker, enten det er på nett eller ansikt til ansikt. Denne uken hadde jeg flere fine samtaler, både på verdensveven og utenom. Det betyr mye.

Hva var dine hverdagsgleder i uken som gikk?

En annen sommer

Fra et annet år, en annen sommer, et annet liv. Jeg bevarer minnene i dette fotografiet og lytter til vakker pianomusikk fra en fransk film jeg aldri har sett.


Sang: Comptine d’un autre été: L’après-midi av Yann Tiersen

Døden, skal vi danse?

#1
Begraver deg
ti fot under hjerte

#2
Med kulepenn
kalkulerer du
dødsårsaken hennes

#3
Og de sang i kor: farvel


Det er lørdag og tid for en ny runde tekstutfordringer med aspergerinformator.com. Denne gangen med fokus på seksordsnoveller. Første tema er død, i sterk kontrast til hvordan vi startet forrige tekstutfordring – der vi skrev om fødsel.