Paddeflat

Kveldens gode gjerning:
reddet en padde i mørket fra å bli påkjørt.

Muligens et snodig syn der jeg satt på huk midt i veien i nattemørket, mens bilen kom kjørende. Alle dyr er verdifulle, og det er ikke deres feil at det finnes raske kjøretøy. Padda var midt i veien og hadde ikke rukket over til en av sidene. Jeg har sett nok paddeflate padder i mitt liv, most utover asfalten med innmaten på utsiden. Jeg synes frosker og padder er vakre, fascinerende skapninger. Derfor bar jeg den trygt over.


PS: jeg hadde refleks.

Cemetery

IMG_7101
Ved de dødes hvilested finner jeg fred.

IMG_7099
Stadig vandrer jeg blant graver, kors og blomster. Fotograferer, eller bare eksisterer.

IMG_7139
Kirkegården er en av mine nærmeste naboer, og den eneste jeg faktisk besøker.

IMG_7141
Jeg vandrer i soloppgang og måneskinn. I snø og regn. Fylt med lyse og mørke tanker.

IMG_7144
I mørket finner jeg ro, den indre roen jeg så sårt trenger.

Smerten min har ingen stemme

Jeg slipper ut et tungt sukk og føler på at det hele er så overfladisk. Jeg trenger virkelig ikke dette. Kunne så inderlig ønske han forsto at ikke alt var på stell. Alt jeg vil er å skrike det ut, men smerten min har ingen stemme.

IMG_3578
Et lite utdrag fra noe som er i ferd med å bli til noe mer. Noe lengre, mer omfattende.

Smerten min hadde ingen stemme på den tiden. Jeg fant ikke de rette ordene for å frigjøre den. Noe holdt meg tilbake, men nå er jeg klar. Det er på tide å skrive seg ut av smerten, en gang for alle. La den bli en del av en annen sin historie. En hovedperson i min fortelling. Med fragmenter av egne erfaringer, og andres. Og de som bare tilhører fantasiens bunnløse dyp.