Min venn


Min beste venn bor omkring 3 timer unna og jeg har aldri møtt henne. Det er en relasjon som varer. En nettvenn som varmer hjertet mitt og forstår meg – virkelig forstår. Det er det ikke mange som gjør. Slike vennskap vokser ikke på trær. Sammen er vi to vakre, men også skjøre blomster – i et samfunn som kan virke altfor overveldende noen ganger. Da er det fint med en likesinnet. En som ser verden med noe av det samme blikket som du selv gjør. En man kan dele gleder og sorger med.

4 kommentarer om “Min venn

  1. Dette er venner som holder seg tett til stammen. Dette er venner som står der selv om bladene faller av og man kjenner seg naken. Dette er venner som strekker ut en arm, en hånd eller en e-post med lovnad om at man ikke svikter. For nettopp det er sånne venner dårlige til, å svikte. De står der, ved stammen, og snart spirer vi.

    • Takk for en vakker kommentar! Og vi svikter ikke, vi står sammen, ved (tre-)stammen. Stødig, gjennom livet. Som ruvende trær i en vakker skog. Jeg liker tanken på å både være et stødig tre og en skjør blomst på samme tid. Kontrastene.

      • Stødige trær er jo også sårbare der de står uten bladdrakten sin. Og noen trær får blomster. Ingenting (nesten) er så fint som et kirsebærtre i blomst på en tykk, knoklete, stamme. Jeg skriver dette treet inn i minne mitt. Deg vil jeg bevare, som et fotografi i full kontrast.

        • Ja, det er sant. Kirsebærtrær er utrolig vakre! De blomstene føles nesten magiske. Jeg har noen bilder av det, men alt for få. Jeg får prøve å fange noen flere i år.

Kommentarer er stengt.