Å være alene

Å være alene handler for meg om å stå stødig gjennom livet, uten behov for å ha noen nær. Å være selvstendig og uavhengig. Ikke forvente at noen andre skal bidra til å gjøre livet ditt bemerkelsesverdig bedre.

Det betyr ikke at andre mennesker ikke kan berike livet mitt eller ha verdi – for det kan de så absolutt. Relasjoner med andre mennesker kan være svært givende. Jeg kan lære mye både om meg selv og andre. Utvikle meg som menneske. Oppleve stor livsglede og føle på lykke.

Det viktigste er bare at jeg ikke trenger andre mennesker for å føle på denne lykken og livsgleden. Sinnsro og glede over å bare være til – finner jeg i meg selv. Uten input utenfra.

Det er kun jeg som er ansvarlig for min egen lykke. Livsgleden, alle mulighetene og opplevelsene. Det som gjør meg sterk er nok nettopp det. Jeg forventer ikke at andre skal være et bindeledd til lykken. For hvis ikke jeg kan stå stødig i meg selv, være selvstendig og finne styrken innenfra – gjør jeg meg selv veldig sårbar.

Jeg føler aldri på ensomhet lenger. Det opplevde jeg mye i barndommen og tidlig tenårene. Jeg strevde med å passe inn, være god nok – oppføre meg normalt.

Nå skiller jeg meg ut fra folkemengden og er stolt at det. Jeg trenger ikke være noen andre enn meg selv. Det er mer enn godt nok å bare være meg.

Selv om jeg ikke føler på ensomhet, kan jeg noen ganger føle meg alene. Alene i verden. Ikke i form av at jeg har valgt å ha få venner eller å bo alene. Men noen ganger kan jeg føle på en gjennomgripende følelse av å være alene. Ikke høre ordentlig til. Og de eneste gangene jeg føler på slike følelser, er tro det eller ei; i kontakt med andre mennesker. Det er kun i samvær med andre jeg kan føle meg alene i negativ forstand. Ellers nyter jeg tilstedeværelse. Omfavner livet og alt det har å tilby.

Sammen er vi mindre alene, kan man kanskje si. Men det er når jeg er helt alene jeg kjenner mest tilhørighet. Til meg selv og verden rundt meg. Det er da jeg er hjemme, føler på friheten, mulighetene og roen.

Å være alene kan være et valg, en nødvendighet eller noe uønsket. For meg er det både ytterst nødvendig med mye alenetid for å fungere, samtidig som det er et valg av livsstil og levemåte.

Jeg og aleneheten går hånd i hånd. Jeg holder rundt meg selv og finner roen jeg søker.

Advertisements

3 thoughts on “Å være alene

  1. Jeg kjenner igjen det med å være alene sammen med andre mennesker, det å ikke høre riktig til, ikke passe inn, få en opplevelse av at de ikke skjønner hva jeg sier, føler, tenker, mener, er. Da er jeg mest alene. Jeg er ikke så alene når jeg sitter i stolen min og titter på bildene mine. Men når kontakten min snakker til meg og vi ikke er på bølgelengde, er jeg ensom.

    Likt av 1 person

    1. Det forstår jeg godt. Å ikke være på bølgelengde kan gjøre vondt. Jeg føler meg kanskje litt rar, for folk forbinde ofte ensomhet med å være helt alene. Men da har jeg jo mitt eget selskap, som jeg trives i. Og jeg trives i ditt.

      Likt av 1 person

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s