Halv seks på en søndag

05:30, jeg går ut døren en tidlig maidag. Jeg hører fuglene kvitre, og morgensolen som lyser opp himmelen. Det er så stille, så stille. Det føles som om det bare er meg og pelsbarnet mitt. Ingen andre i hele verden. Ikke et eneste tegn til andre mennesker, ingen støy fra trafikken. Bare oss og fuglene.

Jeg hører summingen av en humle på vårblomstene. Bzzz! Det er vakkert. Igjen slår det meg hvor stille det er.

Vi går hjemover. Pelsbarnet løper midt i veien og leker med båndet sitt. Hopper og spretter som en kenguru. Det er aldri mye trafikk her, så hun kan gå nærmest fritt med sitt fem meter lange flexibånd. Men på dagtid er det likevel mennesker og biler. Sykler og busser. Nå, på en tidlig søndags morgen – kan vi gå akkurat der vi vil. Uten verden som forstyrrer oss.

05:45. Jeg vrir om nøkkelen i døra og går inn i en mørk gang. Som vanlig sparer jeg på strømmen. Jeg tar av selen til Mira og drar opp borrelåsen på sandalene. Notis til meg selv: sandaler er litt for kaldt på morgenen. Minner meg selv på enda en ting: husk å klippe tåneglene. Ikke fordi de er veldig lange, men fordi de butter imot sandalene, som du uansett ikke skal bruke på denne tiden av døgnet.

Jeg vrenger av meg klærne og kryper opp i senga. Legger hodet på puten og sukker tungt. Jeg er trett og det er på tide med døgnets hviletid, søvn. For siste gang tenker jeg: gud, så stille verden er en søndags morgen! Før jeg blir innviet i søvnen og resten av verden snart våkner til livet, mens jeg sover.


Skrevet i begynnelsen av mai.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s