Hverdagsgleder i uke 25

1. Idéer og konklusjoner
Denne uken har ført med seg nye idéer og tanker om fremtiden, samtidig som jeg har tatt noen viktige avgjørelser – for å gjøre nåtiden best mulig. Jeg utvikler meg stadig som menneske, og det kan bety harde valg og endringer som ikke er helt smertefrie. Det kan koste både svette og tårer å vokse som menneske. Likevel er det så absolutt verdt det!

2. Tinas wok
På onsdag var jeg ute og spiste deilig vegansk mat, på Tinas wok i Kragerø. Vårruller med grønnsaker i sataysaus, med ris til. Maten fortjener å vises frem:


3. Tur til Stavern
På torsdag hadde jeg en fin dagstur til Stavern. Jeg fikk fotografert masse, besøkt min kjære mormor og handlet en god del vegansk mat (da utvalget er bedre enn der jeg bor).

Hva var dine hverdagsgleder i uken som gikk?

 

Farge: blå

Tidligere i juni la jeg ut en fotoserie med bilder til fargen rosa. Nå tenkte jeg det var på tide med en ny farge: blå!

Isflak
Et gammelt postkort
Fotografert fra et bilvindu i fart, for seks år siden
Isflak fra en fjern fortid
Utover et hav i Hellas
Blå himmel over Jomfruland
Inn et vindu, en vinterdag
Stemorsblomster
Blå orkidéer
Rakke i Stavern

Jeg valgte for det meste natur og landskapsbilder til denne fargen, men nå er det jo også det jeg fotograferer mest. Naturen. Jeg har riktignok flere portretter i blåtoner, men jeg poster ikke noe særlig portretter på denne bloggen. Det bruker jeg heller den andre til.

Neste fotoserie vil være med gule bilder. Det kommer i løpet av juli en gang.

Svak og sterk

Jeg føler alt så sinnsykt sterkt. Det er vondt og vakkert på samme tid. Jeg vet ikke om jeg skal le eller gråte. Men noen ganger treffer det meg så sterkt.

Livet treffer meg, og jeg etterlates i ruiner. Knekt, gråtende og nærmest tilintetgjort. Det er i hvert fall slik det føles. Andre ganger treffer livet meg og løfter meg opp til høyder jeg ikke trodde at eksisterte. Eufori og bunnløs smerte – i en evig symfoni. Fram og tilbake. Opp og ned. Og selv om det gjør vondt at jeg føler alt så sterkt, at sanseinntrykk er forsterket, at jeg ikke er nevrotypisk – er det også det som gjør godt. Det å være annerledes. Det å se det som ikke alle andre ser. Å se verden med andre (og kanskje nye) øyne. Finne glede i detaljene. Finne trøst i systemer. Omfavne det gode ved å ikke passe inn.


Jeg er bare et menneske, et annerledes menneske som kanskje føler ting litt sterkere enn det du gjør. Hei, mitt navn er Vinterblomst – og jeg har Asperger. Jeg har hatt diagnosen i snart 9 år, og denne bloggen skal ikke handle om hverken det, andre diagnoser eller min fortid i psykiatrien. Men den skal til tider handle om følelsene mine, på godt og vondt. Styrker og svakheter. Gleder og sorger.

Velkommen skal du være, til en annerledes-blogg. Det har nå gått tre måneder siden jeg opprettet Vinterblomst, og derfor velger jeg å dele en litt annerledes bit av meg selv.

Spørsmål

Hvem er du? sier du
høylytt
Jeg er et menneske, hvisker jeg

Hvor kommer du fra?
Hvor reiser du til?

Alle disse spørsmål om
opprinnelse og reisemål
Hvorfor spør du? sier jeg

Du svarer ikke


Spørsmål skrevet ned av en nittenårig vinterblomst. Årene har gått og spørsmålene har blitt flere. Likevel har jeg klart å besvare de aller viktigste, overfor meg selv.