L for labyrint

Det var på psykiatrisk det skjedde, en tidlig maimorgen. Jeg hadde akkurat tatt på meg tøflene, tredd på med klærne og var på vei ut i avdelingen. Røykpakka la klar i venstre lomme, og jeg smålengtet etter dagens første røyk. Jeg gikk nedover korridoren, før jeg snudde meg og gikk ned den andre gangen. Den L-formede labyrinten irriterte meg.

Jeg sa «Morn» til nattevakta, stille – så stille at man nesten ikke kunne høre det. Jeg tok med meg en av gårsdagens aviser, og gikk mot døren. Ute på den åpne plassen, så jeg så vidt solen titte frem bak et av trærne. Men det var kaldt ute. Til tross for solen, og at våren allerede hadde kommet, var det en smule kjølig. Jeg røyket kjapt, spyttet i gresset og slukket røyken. Gikk inn igjen.

Jeg kjente jeg var pissatrengt, og gikk ned den L-formede labyrinten mot badet. Kjente det skulle bli godt å få pisse. Jeg åpnet døren, sakte – jeg var fremdeles ganske søvnig. Jeg gjespet kort, og slo forsiktig ut med armen. Tittet opp fra gulvet. Det var da jeg opplevde mitt første møte med døden.

Hun satt stille i hjørnet av badet, fremdeles med barberbladet i hånden. Veggene var dekket med rødt. Pulsåren var kuttet, livet hadde rent ut. Hun var borte, fra livets labyrinter.


L for labyrint er den tolvte teksten i alfabetutfordringen.

9 kommentarer om “L for labyrint

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s