Alt jeg trenger

Kanskje fant jeg meg selv i setningene jeg ikke husket å ha skrevet. Kanskje fant du meg der jeg vandret gatelangs i septembermånedens netter. Solen var i feil ende av himmelen, det eneste lyset jeg fant, var fra gatelyktene.

Nå er vi snart på vei inn i årets siste måned. Jeg skriver meg varsomt gjennom vinteren. Smyger meg langs hushjørnene der snøen er dypest. For i dyp snø kjenner jeg ikke isen uten føttene. Fikler med nøkkelen for å komme inn i varmen. Fingrene er kalde, neglene i en blåtone. Uten votter (som vanlig). Fra et mørke til et annet.

Det eneste lyset som er å finne i leiligheten, er klokkeslettet i svakt blått fra komfyren. En prikk i annet rom som indikerer at ventilasjonsanlegget er slått på. Uten det føler jeg at jeg ikke får puste. Det er slik leiligheten er skapt, slik hjemmet mitt er bygd. På laveste innstilling står den og lyser, limegrønt. En grønn farge i boden, og en svak blå på kjøkkenet. Alt annet lys er borte. Og i natt er det alt jeg trenger.

IMG_9089

Reklamer

2 kommentarer om “Alt jeg trenger

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s