Å for år

Det vokser et tre i mellom oss. Stammen får stadig nye ringer. Årringer forteller om årene vi hadde sammen. Snart henter jeg øksa, knekker grenene, slår første slaget, og alt vi hadde blir gjort om til ved.

IMG_7911
Å for år er den tjueniende og siste teksten i alfabetutfordringen. Jeg kommer til å starte en ny alfabetutfordring i løpet av 2018. Kanskje i en annen utforming, det får tiden vise.

Hundehuset

lever i en annen manns hage. i rosebeddene. ved staudene. bak parkbenken. går ut gjennom samme inngang som hunden. legger meg i huset dens, vet ikke om det er hannhund eller ikke. lukter ikke piss, ingen hår som fester seg på kåpen. bare tomhet. mørket som omfavner skuldrene mine. våkne støl og stiv, løpe til jobben, gjenta det samme neste fredag.

Til alle døgnets tider

IMG_5710
IMG_5469Jeg vandrer til alle døgnets tider. Dager blir til måneder, årstidene skifter rundt meg. Høstfarger blir brune, og så hvite, der vinteren dekker over alle spor. Det er så stille der jeg vandrer i mørket, om nettene, i stillhet. Det er som om jeg eier verden, og det ikke finnes noen andre. Kanskje en bil i det fjerne, fuglekvitring eller vinden som uler. Men likevel er det så stille.

Noen ganger løper tankene litt fra meg, og mens natten holder menneskene inne i husene sine, forestiller jeg meg at de er borte for alltid. Tanken om at denne øredøvende stillheten forblir værende i all fremtid. Det er en merkelig tanke, en spesiell følelse. Selv om jeg vet det vil komme mennesker ut gjennom dørene, langs veiene, ut til en ny morgendag.

Å drømme i våken tilstand

Jeg har drømmer som går langt utenfor din fatteevne. Ikke fordi du er uintelligent, mangler kunnskap eller innsikt. Men fordi du ikke er meg, fordi du ikke fatter hva det vil si å være meg. Jeg drar drømmene med meg videre, inn i et nytt år, smaker på dem én etter én. Bestemmer hvem som skal få bli, hvem som skal modifiseres, hvem som skal makuleres. Jeg finner meg selv i enden av en gammel drøm og innser at ikke alt er ment til å vare. En ny beslutning tas, og jeg tar med meg de viktigste bitene fremover. Strør de nedover trappen, som puslespillbiter. Plukker opp de mest nødvendige, sparer de andre til et annet år.

Jeg drømmer, i våken tilstand.

Ø for øde

Jeg skal aldri bevege meg i kroppen din, bli slått av hvor vondt det er å puste. Aldri føle hjerte banke og dunke i ørene, som om titusenvis av celler skrek om å få slippe fri. Følelsen av å være alene, helt alene i en verden uten mennesker. Ingen hus, ingen byer. Alt gjenoppstår som noe annet enn det som alltid har vært. Nå finnes det ikke lenger et samfunn. Bare jeg og hjertet mitt, i en kropp som føles som en fremmed.

img_6247 posterize

Ø for øde er den tjueåttende teksten i alfabetutfordringen. Den siste teksten kommer på årets siste dag.

Lukten av høst

Det er vinter, men jeg ser fremdeles fargene på trærne. Ser det brune, i ferd med å falle ned – men likevel noe mer. Jeg ser livet som har spredd seg i grenene, fargene som har gnistret som solen en tidlig morgen. Jeg kan kjenne lukten av høst, lenge etter snøen har lagt seg som en dyne over verden. Jeg kan kjenne smaken av saltvann i munnviken, fra en fjern sommer. Vårlys og løvetann i enden av grøftekanten. Alt sammen kommer tilbake til meg, alt blir værende, ingenting forsvinner.

IMG_1346