Døgnvill

Døgnvill går jeg gjennom byens gater, uten et sted å dra til, uten et sted å sove. Solen går ned og jeg ønsker meg til et annet sted. Lytter til sanger fra fjerne tider, fjerner meg fra eksistensen. Døddrukken finner de meg i en grøftekant, revnet skjorte, skrubbsår på nevene. Mannenever krymper i det jeg når døden. Det var det første hun la merke til der jeg lå på obduksjonsbordet. Hånden min var så liten i hennes. Og jeg var ikke engang han.

IMG_2118

2 kommentarer om “Døgnvill

Kommentarer er stengt.