Døgnvill

Døgnvill går jeg gjennom byens gater, uten et sted å dra til, uten et sted å sove. Solen går ned og jeg ønsker meg til et annet sted. Lytter til sanger fra fjerne tider, fjerner meg fra eksistensen. Døddrukken finner de meg i en grøftekant, revnet skjorte, skrubbsår på nevene. Mannenever krymper i det jeg når døden. Det var det første hun la merke til der jeg lå på obduksjonsbordet. Hånden min var så liten i hennes. Og jeg var ikke engang han.

IMG_2118-kopi

Reklamer

2 kommentarer om “Døgnvill

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s