Reservelager

Jeg vet ingenting om menneskene. Menneskene som vandrer gjennom gatene, i sol og regn, skygge og tåke. De som passerer hjemmet mitt. Noen har dårlig tid og går med hurtige skritt i retning byen, eller bussholdeplassen. Andre går sakte, nesten studerende mot meg. Som om jeg var en parasitt, noe skremmende, noe fremmed. Jeg tar meg i å smile stille for meg selv. Tankene spiller meg et puss og trolig tenkte de på noe helt annet enn usynlige meg. Stor i størrelse ja, men det er også bilene, husene, trærne. Jeg tror jeg er ganske så usynlig selv om jeg rommet flere kilo enn gjennomsnittet. Trolig rommer jeg flere tanker også. Kanskje det er derfor jeg må forbli stor, så det skal være plass til alle tankene mine. Hjernen går på høygir og jeg liker å tenke at jeg bruker kroppen som et reservelager. Et ekstra stort arkiv.

Plukker frem en idé fra skulderbladene og noen gamle minner fra leggene. Legger meg horisontalt og kjenner følelsene strømme gjennom ryggmargen, nedover halebeinet. Forbi de store hoftene, før de sparkes ut i knærne. De viktigste tankene starter i hodet og ender i hjertet. Jeg har brede skuldre, eller rettere sagt klumpete. Store, feite armer. Og i dem kan jeg bære mye.

5 kommentarer om “Reservelager

  1. Godt skrevet. Her om dagen ønsket jeg at det var plass til flere mennesker i kroppen min, så de kunne forstå meg. Men jeg er liten, har ikke dette reservelageret. Men jeg har både halebein og bein i nesa. Jeg tror vi begge synes, men ikke alle har kapasitet til å ta oss innover seg. Folk flest tenker på seg (og sine).

    • Takk for fine ord. Jeg skjønner deg godt når du sier at du kunne ønske det var plass til flere, så de kunne forstå deg. Men det beste vi kan gjøre er nok å forsøke å forstå oss selv, og det er ikke alt man forstår heller.

      Det vil alltid finnes andre mennesker som misforstår eller ikke ser hele bildet. Da synes jeg det er en trygghet at jeg selv vet. Så får andre tro og tenke det de vil. Det viktigste er sannheten. Den jeg bærer i hjertet mitt.

        • Jeg tror det blir en koselig dag. På menyen står det sopp og grønnsaker i «fløtesaus» med pasta til. Nå skal jeg sove for natten, men det blir en liten tur opp til mor og far i kveld. Jeg har startet dagen rolig og fint, med fotografering i nærområde og vakker musikk.

          Håper dagen din blir fin og fylt med juleglede. Sender deg en juleklem og pakker den inn i gullpapir med sløyfe på. For du er gull verdt! ☺🎅

Kommentarer er stengt.