Fiksjon

Hvordan skal jeg kunne få deg til å forstå hvordan smerten min utarter seg? Hvordan den kryper inn i hvert hjørne av bevisstheten min, stenger meg ute, tar deg inn i varmen, sier jeg klarer det. En gang til. En gang til skal jeg ta deg imot med åpne armer, skjule tårer i omfavnelsen. Brekke meg i stillhet under sengeteppe, kle deg naken, tilbe deg.

Og så, når du går: gjenta selvødeleggelsen. Forme nye arr, dypt ned i huden. Be om å få slippe. Be om å få slippe.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

w

Kobler til %s