Disharmoni

Når jeg er helt harmonisk blir jeg lat og dau og vanlig. Kanskje ikke vanlig i ordets rette forstand, men vanlig som i middelmådig, kjedelig, ikke noe å bry seg om. Jeg trenger litt disharmoni, sårede følelser, gamle sår som blør. For uten det er livet lite å skrive om, lite å ånde for.

La meg få et raserianfall i ny og ne, noen hysteriske tårer, innelåste skrik, litt smerte fra fortiden. Jeg trenger å ta den fram, kjenne litt på den, før jeg setter den tilbake i fotoalbumet og finner andre inspirasjonskilder.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

w

Kobler til %s