They told me to find my colors, so I did.

Det er en morgen og jeg lever i en tidlig vår. Både fysisk og mentalt. Jeg er ung og det er lenge til livets høst. Likevel tenker jeg, undres over hvordan det vil føles – å eldres i takt med tiden.

Har du noen gang forsøkt å komme til enden av fantasien din, se hvor langt bort fra virkeligheten den kan ta deg? Hvilken reiser du kan oppleve i ditt eget indre? Hvis ikke du har forsøkt, anbefaler jeg det på det sterkeste. For det finnes ingen enden, ingen grenser, så lenge du tillater deg selv å være endeløs.

Å se
er å tro
på endringen som enda ikke har funnet sted

Jeg lengter etter den dagen mat bare er energi, kraft og medisin. Det betyr ikke at jeg ikke skal kunne nyte den, bare at den ikke opptar så mye av tiden min. At jeg spiser for å ha krefter til det jeg er lidenskapelig opptatt av. At jeg spiser for å fylle opp kroppen med de rette næringsstoffene, og sørger for at den er frisk og fin.

Jeg håper den dagen snart kommer. Da jeg kan frigjøre meg fra mitt eget fengsel, min kropp, mine tanker.

Jeg jobber i det skjulte
der jeg vandrer mellom støvfylte bokhyller
finner ord jeg kan bruke
historier jeg kan fortelle

Jeg jobber i det skjulte
der jeg skriver om livets underfundigheter
forsvinner inn
i mitt eget endeløse dyp

Denne teksten er en del av alfabetutfordringen (tema: ord).

Det er nesten ti år siden sist gang jeg hørte stemmen din, så de mørke øynene dine, den bleke kroppen, styrken.

Det er nesten ti år siden du fylte meg med frykt, forakt, begjær og smerte.

Det er nesten ti år siden jeg møtte blikket ditt, og likevel klarer jeg ikke gi slipp.

Du hjemsøker meg i drømmene, vandrer sammen med meg i hukommelsen. Jeg forsøker å frigjøre meg fra fortiden, men hvordan skal jeg kunne det når du fremdeles finnes?

Hendene dine skjelver
i vinden
og jeg spør hvorfor

fordi hjertet mitt er løvtynt
og årene trenger vibrasjoner for å bli holdt i livet
svarer du

undrende møter jeg blikket ditt
og spør meg selv
om det du sier kan være sant

Kanskje det hjelper å ligge med kinnet mot vindusruta, kjenne regnet piske deg varsomt inn i søvnen.

Kanskje det hjelper å krølle seg sammen i fosterstilling, vente på våren, forløsningen.

Kanskje det hjelper mot såre hjerter å tenke hjem, mot en sommer, lette tanker, vandre helt uanstrengt ut av mørket.