Hukommelsesvandering

Det er nesten ti år siden sist gang jeg hørte stemmen din, så de mørke øynene dine, den bleke kroppen, styrken.

Det er nesten ti år siden du fylte meg med frykt, forakt, begjær og smerte.

Det er nesten ti år siden jeg møtte blikket ditt, og likevel klarer jeg ikke gi slipp.

Du hjemsøker meg i drømmene, vandrer sammen med meg i hukommelsen. Jeg forsøker å frigjøre meg fra fortiden, men hvordan skal jeg kunne det når du fremdeles finnes?

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

w

Kobler til %s