Skjør poesi

Jeg leser som regel diktbøker to ganger. Èn for å nyte poesien, én for å la meg inspirere, forsvinne ned i ordene og skape noe selv – enten det er egne tekster eller fotografier, kunst av ulikt slag.

Men noen ganger møter jeg på diktsamlinger som er for skjøre til sånt. For vakre til å leses to ganger. Kanskje kan jeg igjen ta dem fram om noen år, når de har blitt fremmede for meg, noe annet i min verden. Men i akkurat dette øyeblikket tåler de ikke en ny gjennomlesning. Og det er noe ufattelig vakkert med det hele. Å vite at du holder i noe som kan knuse lettere enn glass. Å vite at du ikke må trå over den syltynne linen, grensen som kan ødelegge det hele.

ARTi_2018_03_08_22_14_36

4 kommentarer om “Skjør poesi

    • Det er et utrolig vanskelig spørsmål! Men jeg synes «Nemesis» og «Over elven Tweed» av Henning H. Bergsvåg er veldig fine. Liker alle bøkene hans.

      Også liker jeg godt «Bilydar» av Marianne Clementine og «Hvorfor er jeg så trist når jeg er så søt» av Ingvild Lothe.

      Jeg må også nevne «Du er menneske nå» av Eirin Gundersen og «Mingvasevann» av Cecilie Cottis Østreng.

      Av diktbøker jeg har lest i april og mai likte jeg godt disse:
      – «Syntesen» av Tina Åmodt og Ida Säll
      – «Eg treng tid til å sakna dig» av Charlotte Riise
      – «Linnea-pasjonen» av Gro Dahle
      – «Den blå dalen» av Terenti Graneli
      – «Anemonepust» av Irene Larsen (riktignok lest tidligere)

        • Bare hyggelig! Jeg kan gjerne anbefale flere, hvis det er noe spesielt du liker. På den andre bloggen min, Livets rose – legger jeg ut en oppsummering for hver måned, der jeg også legger ved alle bøkene jeg har lest og gir dem rangering med 1-5 stjerner. Jeg leste masse i april, så kanskje du finner noen flere interessante titler på lista: https://livetsrose.net/2018/05/01/oppsummering-april

          Jeg leser mye poesi, men det blir mye annet også. Romaner, novellesamlinger og historier fra virkeligheten. Jeg liker litt variasjon.

Kommentarer er stengt.