Fristed

IMG_5387
Det var hele tiden
meningen at denne bloggen skulle være mitt fristed. Et sted hvor jeg kan dele fotografier og tekster, og utfolde meg akkurat slik jeg måtte ønske. Likevel har jeg gang på gang lagt bånd på meg selv. Latt være å poste ting, uten helt å vite hvorfor.

Jeg har flere ganger spurt meg selv hvorfor jeg blogger, og hver gang kommet frem til at det kun er for min egen del. Jeg er ikke avhengig av tilbakemeldinger og jeg mener helt ærlig at jeg heller ikke blogger for å dele noe med andre. Det virker kanskje som en motsigelse, men for meg handler bloggen om å samle minner, tanker og ting jeg finner her vakkert i verden. At andre ser på, er ikke av nevneverdig betydning.

Derfor har jeg gjort noe jeg har tenkt på en stund: jeg har stengt kommentarfeltet. Ikke fordi jeg har fått stygge tilbakemeldinger eller er redd for hva andre måtte mene, men nettopp det motsatte: fordi jeg ikke bryr meg. Jeg ønsker at denne bloggen skal være min, og ikke noe som tilhører flere. De kan gjerne komme innom, ta en titt og gå igjen – men de trenger ikke legge igjen noen spor.