Den første tegningen

pappa
Jeg har nettopp begynt å bruke et digitalt tegnebrett, som har ligget i skuffen og støvet ned i over fire år. Her er noe av det første jeg har tegnet. Det er overhodet ikke bra, men det er en start. En dag skal jeg bli flink til det. En dag.

Reklamer

Tre ganger tre

Tre gode filmer du bør se i vinter:
• 21 grams
• Don’t tell mom the babysitter’s dead
• The last house on the left

Tre fine sanger du bør lytte til:
• Let me be av Tone Rose Bratland
• Hands av Kim Hiorthøy
• Vem vet av Lisa Ekdahl

Tre ting du bør tenke litt over:
• kan du få til en stressfri julefeiring?
• trenger du virkelig x-antall nyttårsforsetter?
• hva har vært bra med 2017?

La meg bli gammel

IMG_7624
Vi skal aldri bevege oss for nærme varmeovnen. Jeg kaller den det, andre kaller den helvete. Et mørkt og varmt sted som ingen av oss ønsker å gå til. Jeg vet ikke riktig hvorfor, for etter døden er vi bare aske. Noen råtner riktignok, men jeg skal brennes. Strøs utover havet; bli tatt av vinden; forsvinne. Men det er enda lenge til. Langt over et halvt århundre. La meg bli gammel.

Irettesettelse

Begge med doble navn, i en innboks, to fremmede. Den ene irettesetter, kamuflert som tips. Ord veksles, klokken slår 10:43. Vil gjerne si at jobben ikke er så vanskelig å gjøre om man har hodet på den rette plassen. Selv om hun selv er trygdet og aldri har vært i arbeid. Likevel: hukommelsen, konsentrasjonen – burde ikke alle inneha den? Ikke hennes kanskje. Den er for sterk, for voldsom. Voldelig slår hun på tastaturet.

Å irettesette en voksen er en langt større utfordring enn et barnehagebarn tenker hun, der hun går og vet at hun aldri skal formere seg.

IMG_7622

Toner i morgentimene

Did you ever feel you’re heartbroken?
Did you ever feel like it’s the end of the world?

IMG_8907

Det er nok en morgen. Gatene er fylt med snø og jeg sitter her i vintermørket og lytter til vakre toner. Det er Susanne Sundfør som strømmer ut av iMacen. Sangen heter Kamikaze. Jeg lytter på repeat. Snart skal jeg spise en deilig frokost og vente på at solen står opp. Fotografere snøen som har falt, før jeg selv faller til ro for natten. Slik er døgnrytmen min for tiden. Jeg avslutter når andre starter dagen. Jeg trives best slik.

S for sangfugl

Et sekund blir til et døgn. Tiden står stille mens fuglene synger en siste sang før vinteren. Danser en siste dans på fuglebrettet, før små fugleben blir frosne. Som frosset fast i isen. Noen av dem styrter ned i havet og kommer aldri opp igjen. Lik en svane som blir liggende å flyte på ryggen. Ikke lenger et nebb å leve opp til.


S for sangfugl er den nittende teksten i alfabetutfordringen.

Så underlig det føles



Solen, det varme lyset. Så fjernt det virker i disse kalde vinterdager. Så underlig det føles, når det bare i løpet av noen dager kan gå fra høst til vinter. Verden ligger nesten tåkelagt tilbake og byr på vinterlys, minusgrader og glatte veier. Jeg er så utrolig takknemlig for variasjonen i årstidene. At jeg bare kan få oppleve alt sammen.

R for ringvirkninger


Alder: 13

Se meg da for faen!
jeg skriker
gråter millioner av tårer
bare for deg

Ser fanden på veggen
gråter
ber om å få slippe

Urolig i nattemørket
du gjorde meg igjen til en søvngjenger
i en alder av tretten

Sliter med å skille
mellom drøm og virkelighet
finner freden i mitt eget blod
og helvete bryter løs

Har du hørt om ringvirkninger?


R for ringvirkninger er den attende teksten i alfabetutfordringen.

Fljótavík

synger på islandsk, forstår ikke et eneste ord. Likevel bergtatt og avslappet. Noe med rytmen, det rolige, litt sorgfulle. Tenker meg tilbake til snødekkede sletter. Vulkanlandskap og skiftende vær. Bade i de varme kildene, lytte til fuglene på torget. Se himmelen lyse opp, vakker. Kjøre seg vill med nedstødde skilt som veiviser. Forundringen over en fuglefjær i leiebilen. Som om den hadde falt fra oven.

IMG_6640
Sang: Fljótavík av Sigur Rós.

Vandrende poesi

En salig blanding av tekster finner veien inn i stuen hennes. Ned fra bibliotekets hyller, inn i posen, under fars arm gjennom byen. Inn i en sort bil, gjennom vinterkulden, opp ved inngangpartiet, gjennom døren uten ringeklokke. Låser seg inn, leverer og hun lever seg inn – lever videre i tekstene. Finner seg selv sammenkrøllet i hjørnet av sofaen. Bergtatt og bedratt av ordene. Ukjente og kjente forfattere om hverandre, noen utenlandske, noen norske. Alle skrevet på morsmålet, oversatt eller originalt. På nett leser hun andre språk. Svensk, dansk, engelsk. Forstår noen få ord på tysk. Ikke mer enn at hun knapt kan forstå hva innholdet handler om. Er det bøker eller mat liksom. To ting hun har stor interesse for. Å ete og å lese. Smake på krydrene i en tekst, og essensen i plantematen. Skrive seg sulten, og tom for ord. Poesi som vandrer inn i tekstdokumentet. Litteratur som påvirker. Hun skriver, hun leser og hun spiser. Innimellom alt dette beveger hun seg noen ganger utendørs. Fanger naturen med fotografiapparatet, lufter hunden, lukter på naturen. Men aller mest skriver og spiser hun. Aldri blir hun tom for ord, alltid en hunger etter noe mer. Noe kraftigere, mer levende.